| |
Fire iherdige igong med "opptaksprøva"
for å bli byrding, med Helene (i mitten) som lærar.
Som navn på "lærlingane"
i laget, har det blitt valgt å bruke tittelen "byrding".
Det er ca. eit halvt års "lærlingetid"
for å bli tatt opp som viking. I denne perioden er ein
då byrding.
Tida er meint for kvar enkelt å sjå om dette er
noko ein intereserar seg for og
vil leve som "fri kvinne/mann" i laget.
OPPTAK
Vil ein bli byrding har det blitt satt opp ei lita "opptaksprøve"
som gjeng på:
1.
SKEI
Som god viking må ein ete og bli stor og sterk, ellers
kan ein ikkje yte noko i laget.
For å ete må ein ha redskap, ei skei.
|
| |
 |
 |
Ein må ut i skogen
for å leite seg
eit godt emne til skeia. Her
er Skafti jarl
med på veg
med
Magnus byrding. |
|
|
| |
 |
 |
Greina skal ha ein
fin bue, slik at ein
får rette fasong.
Arve høvding og Skafti
jarl
viser og forklarar. |
|
|
| |
 |
 |
Med ei god øks kløyver ein
den delen av stammen ein
ynskjer å bruke.
|
|
|
| |
|
| |
 |
 |
Under kundig hjelp
skal så byrdingane
spikke seg ei skei.
Randi, Øyvind
og Magnus |
|
|
| |
 |
 |
For den som ikkje har
handtert ein spikkekniv
så ofte tidligare,
er dette eit bra
stykke arbeid.
Randi
|
|
|
| |
 |
 |
Tre ferdige skeier.
Bra for å vere fyrste gong. |
|
|
| |
2. Pose
Skeia er eit viktigt redskap for ein viking,
så den må ein ta godt vare på.
Det beste er å ta med seg skeia kvar ein no er, og til det
treng ein då ein pose.
Denne blir sydd i lin, med lintrå. |
| |
 |
 |
Ein klipper ut ein bit lin i dubbel størrelse
av posen ein ynskjer.
Det er for og bakstykkje i eit.
Helene viser
Inger |
|
|
| |
 |
 |
Kanten på tre sider brettast
inn
og syr over og under heile vegen rundt |
|
| |
 |
 |
Med bittesmå sting syr ein saman dei sidene
som er falda.
Men lar det stå att ca. to cm. oppe ved åpninga.
Denne tette saumen er det som gjer posen sterk og
tett. |
|
|
| |
 |
 |
Kanten blir bretta ned og sydd.
Dette blir ein løpegang for ei snor. |
|
|
| |
3. SNOR
Skal ein viking få med seg
posen sin må han ha ei god snor i den,
slik at den kan festast i belte
Med eit reidskap som likna dette fletta dei
snorer.
Lintråden tvinna ein rundt "loddet", festa den
øverst i kroken.
Endane måtte vere ganske like lange, laga ei løkkje
i enden og hengte den opp.
| 
|
 |
Helene stend for å lære oss denne teknikken
og. |
|
|
| |
 |
 |
No starter moroa!
To personar held i kvar sine to "lodd".
Ein sleppe eit lodd kvar, samstundes, diagonalt
overfor kvarandre, og tek imot det som kjem imot
ein. Så gjentas dette med dei to andre lodda. |
|
|
| |
 |
 |
Her er det full konsentrasjon, og tonga rett i munnen. |
|
| |
| |
Alle byrdingane tek kvar sin omgang og flettar. |
|
|
| |
 |
 |
Vinkelen mellom det ferdig vevde og lodda må
vere lik, elles blir snora ujavn. Då må
snora knytast opp, og sleppe ned meir tråd.
For å drive på lenger mellom kvar oppknyting
er det enkelte som då er late og stend heller
på kne. |
|
|
| |
 |
 |
Fleire meter ferdig snor er ferdig. Det skal delast
opp mellom byrdingane og knyte ein knute i endane
så det ikkje raknar. |
|
|
| |
 |
 |
Snora blir tredd i løpegangen på posen.
Knytt fast i beltet og skeia lagt oppi.
No veit vi alltid kvar vi har skeia vår, og
andre viktige reiskaper, urter og småting
vi har behov for å frakte med oss til ei kvar
tid. |
|
|